Tekst og foto: Liv-Hege Reffhaug Sulen
Marit Bjørnstad fra Svelvik ble gjenvalgt som ny organisasjonsleder i Norske Kvinners Sanitetsforening N.K.S. på landsmøte i september. Nå fortsetter den viktige jobben fra Kvinnehelsehuset på Kampen.
Med enorm gjennomslagskraft får de frem kvinnehelse og tetter de offentlige «hullene». Hvem er denne viktige kvinnen? Hva er hennes visjon? Og hvordan kom hun dit hun er i dag?
– Å bli gjenvalgt har betydd mye etter disse tre årene. Det er meningsfylt, arbeidskrevende og spennende. Jeg blir kjent med både arbeidet og folkene våre rundt omkring i landet. Endringer, utvikling og medvind motiverer. Derfor hadde jeg veldig lyst til å fortsette, smiler hun.
Sterk støtte fra forsvarsministeren
På det 52. landsmøtet for Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) i Tromsø kunne forsvarsminister Bjørn Arild Gram fortelle at N.K.S. vil motta doblet statsstøtte for sitt beredskapsarbeid i neste års forsvarsbudsjett.
En politisk anerkjennelse av deres arbeid, finansiert på lik linje med Sivilforsvaret og Heimevernet.
– Vårt beredskapsarbeid er en del av totalforsvaret av landet. En indirekte del av aktiv redningstjeneste. Det innebærer å gi mat til mannskap og trøste de som trenger det. Alt annet enn det rent livreddende.
For at de skal kunne gjøre en god jobb i samspill med redningstjenester driver de opplæring og trening. Det er det midler går til.
N.K.S
Norske Kvinners Sanitetsforening, også kjent som Sanitetskvinnene, er Norges største kvinneorganisasjon med 44.000 medlemmer fordelt på 550 lokalforeninger. Siden 1896 har over 5000 frivillige bidratt gjennom aktiviteter og fellesskap, og stått i front for kvinneliv, folkehelse og trygge lokalsamfunn.
– De beredskapsfrivillige har en sekk hjemme og er klare til å rykke ut på kort varsel. Den frivillige beredskapsinnsatsen er med å sikre trygge lokalsamfunn, opplyser en engasjert leder.
Strategisk rabaldermenneske
Kvinner hadde få muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen for 128 år siden. Sanitetskvinnenes grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam, var en av de fremste forkjemperne for kvinners rettigheter.
Stemmerettsforkjemperen ble født inn i et liberalt, kunnskapsrikt og kulturelt hjem. Gjennom sin mann, Ole Anton Qvam, fikk hun tilgang til det politiske livet. Han var Norges statsminister i Stockholm fra 1902-1903, høyesterettsadvokat og justisminister også.
Hun var et praktisk og strategisk «rabaldermenneske» som drev utstrakt lobbyvirksomhet. Likestilling var hennes fanesak.
I 1911 mottok hun kong Haakons VIIs fortjenestemedalje i gull, og i 1915 ble hun ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for allmennyttig virksomhet. Hun døde 95 år gammel.
Fredrikkeprisen har gått til blant annet Lise Klavnes, Gro Harlem Brundtland, NRK-serien SKAM, Lene Marlin, HKH Kronprinsesse Mette-Marit, Dissimilis og Stine Sofies Stiftelse.
Fra pølsemakeri til kvinneorganisasjon
69-åringen har sine røtter i Svelvik, der det verken var eller er Sanitetsforening.
– Kanskje en fordel. Et frisk pust med en annen vinkling på sakene, sier hun fornøyd.
Som datter av pølsemaker Jan og Ester Bjørnstad fikk hun et varmt og lokalengasjert hjem som gav henne en helt essensiell følelse av tilhørighet. De lagde ikke bare «verdens beste pølser».
– Foreldrene mine gav det de kunne til de som trengte det, og de så de svake i samfunnet. Jeg vet ikke hvor mange kilo pølser som ble gitt bort fra pølsemakeriet i gamle dager. Jeg fikk et hjelpegen hjemmefra.
Læreren og rektoren ble etter hvert rådgiver for flyktninger i Drammen kommune. Der fikk hun kontakt med innvandrerbefolkningen, spesielt kvinner og barn.
– Det var sanitetskvinnene som gav meg rom for å etablere noe sammen med dem. Systue, utenlandske kvinnegrupper, språkopplæring, helseinformasjon og sosialt samvær.
Etter å ha havnet i styret og fylkesstyret i Buskerud, ble hun pensjonist. Da flyttet hun til Kristiansand der både barn og barnebarn bor. Så kom telefonen om hun ville stille til organisasjonsleder. Det var for spennende å si nei til.
Dekker de offentlige hullene
– Det viktigste vi gjør er å være til stede for den enkelte. Skape trygghet og dekke hullene i de offentlige tjenestene. Vi går gjerne til kamp for å få til endringer.
Doulatjenestene er viktige bidrag
Sanitetskvinnene har en enorm gjennomslagskraft.
En doula er en medhjelper til en utenlandsk kvinne som skal føde. Som ikke kan norsk og har lite nettverk. Hun har født i Norge, kan språket til den fødende kvinnen og kjenne til det norske systemet. Doulaen følger kvinnen under graviditet og er til stede under fødsel.
Dette er en erkjennelse av hvor viktig graviditet, fødsel og barsel er for både mor og barn. Nå var det også sanitetskvinnene som startet mor og barn kontroller, som senere ble til helsestasjonene. Et klassisk eksempel på et offentlig «hull.
– Noen av disse kvinnene har aldri kledd seg naken for andre mennesker. Noen har blitt voldtatt under flukt. Med doulatjenesten inne i statsbudsjettet, kan vi nå dekke over hele landet, stråler hun.
Kvinnehelsehusene for de som faller utenfor
Kvinnehelsehusene er et annet «hull». I Drammen, Kristiansand, Bergen og Oslo samles nå tilbud til kvinner med dårlig eller lite nettverk. De som faller utenfor.
– Jeg har en visjon om at kvinnehelsehusene kan bli en institusjon på lik linje med helsestasjonene. N.K.S. jobber nå hardt for å trygge finansiering og støtte til dette. Men det er langt fram, sier hun alvorlig.
Kanskje kommer kongen
Det handler om å bli sett og hørt, og N.K.S. lager møteplasser. Ikke bare for kvinner, men for mennesker.
«Kanskje kommer kongen» er en aktivitet der det lages hjemmelagede middager til aleneboende eldre. Hvite linduker, blomster og litt ekstra god festmat lyser opp i ensomheten 1-4 ganger i året, spesielt til jul. En høytidelighet med underholdning der de kan ta på finstasen og skyve hverdagen litt til side.
-Det er veldig populært, roser Bjørnstad
En viktig kvinne
– Jeg blir lett engasjert og har evnen til å møte enkeltpersoner og samtidig tenke strategi utover hverdagen, fastholder hun. Men legger til at hun helst ikke vil fremheve seg selv. Det er så mange andre flinke der ute.
Hun er også lett tilgjengelig, lett å ta kontakt med og sier oftest JA. Får gode tilbakemeldinger på at hun er mye rundt og besøker foreningene. En helt spesiell og god tilstedeværelse følger denne damen hvor enn hun er.
– De som har ansvar må kjenne organisasjonen vår fra Stavanger til Tromsø. Alle står under samme paraply, men har forskjellig behov. Det må jeg vite om, legger hun til.
Likeverd og forskning på kvinnehelse
N.K.S kjemper videre for likeverdige helsetjenester for kvinner og menn. Med et ekstra søkelys på eldre kvinners helse.
Barn skal få vokse opp i et trygt lokalsamfunn. Kvinner skal kunne finne en trygg tilhørighet lokalt. Vold i nære relasjoner skal nedkjempes. Det er et truende og stort samfunnsutfordring i alle samfunnslag og er traumatisk.
– egne kvinneklinikker bare for kvinnesykdommer er et mål. Ensomhet og skjulte kvinne-lidelser uten medisiner eller behandling er det lite forsket på. Det blir ikke prioritert.
Professor Kari Bø ved Norges Idrettshøyskole (NIH) fikk i år Kvinnehelseforskningsprisen. Hun driver kvinnehelseforskning på bekkenbunn. Trene og behandle etter skader ved fødsel.
Sanitetskvinnene bevilger cirka 20 millioner til slik forskning hvert år. Inntektene fra fastelavensris går for det meste til samme formål.
– Vi må fortsatte å kartlegge hvor hullene er, fastholder hun.
Kvinnene må ha en stemme
Bjørnstad jobber bevisst politisk og samarbeider godt med aktive politiske rådgivere og generalsekretæren. De fremmer saker for kvinner framover for å endre strukturen i samfunnet.
Hun er liten, men stor. Hun er sterk og tydelig men ikke overkjørende. Hun kommer til å få gjennomslag for det hun står for så lenge hun sitter ved roret. Hun lager ikke store bølger, men hun lager store etterdønninger. Rabalderkvinnen gir kvinnene en stemme akkurat som Fru Qvam.
