Fra 28. februar kan du ta en smakfull reise tilbake til middelalderens kjøkken i den nye delutstilling i NOREGR – fortellinger fra middelalderen på Historisk museum. Her vil du oppdage hvordan nye ingredienser og teknikker forvandlet byens matkultur, med ingredienser fra fjerne strøk.
I middelalderen får byenes matkultur nye impulser fra Midtøsten og Sentral-Europa. Kjenn duftene av safran, pepper og kanel blande seg med lokale råvarer, og oppdag hvordan surdeig ble en favoritt mens urter og krydder fikk nye roller.
Når folk flytter til byen, tar de med seg kunsten å dyrke frukt og grønt. Bønder og fiskere omkring leverer kjøtt, fisk og smør, mens tyske og engelske handelsmenn sørger for eksotiske råvarer fra Midtøsten, Asia og middelhavsområdet. De bringer også faste forsyninger av rug, malt og bønner fra kontinentet. Samtidig putrer grøten fortsatt i gryta i mange hjem.
I utstillingen kan du se en variert samling av historiske gjenstander, som gir innsikt i middelalderens matkultur. Mange av gjenstandene har aldri før vært utstilt.
Flere deler av utstillingen: Vikingene bodde i Noregr
I århundrene som følger vikingtiden møttes norrøne tradisjoner, kristendom og antikkens kultur. Det er nå spiren til det vi kjenner som Norge vokser frem. Middelalderens nordmenn snakker et norrønt språk, og kaller landet de bor i for Noregr.
Norsk middelalder rommer en 500 år lang periode, fra midten av 1000-tallet til første halvdel av 1500-tallet. Arkeologer og forskere gjør stadig nye oppdagelser som kaster lys over livet i denne perioden. I utstillingen finner du utvalgte gjenstander som stammer fra de seneste utgravningene i Oslo, og kommer tett på fortellinger om norsk middelalder som ikke ofte blir fortalt.
Ridderen – Norge i Europa
I 2015 fant arkeologer en vakker tinnfigur av en ridder til hest under utgraving av Follobanen i Oslo. Er det en leke eller en suvenir som noen tok med seg fra utlandet?
Europeiske impulser sprer seg, og samfunnet endrer seg etter forbilder utenfra. Selv om det ikke var mange riddere i Norge, ble ridderen likevel et viktig forbilde. En riddari er utpekt av kongen, og er en trofast kriger til hest som tjener både Gud og samfunnet. Han skal være modig, kunnskapsrik og behersket, også når han blir forelsket. Han oppfører seg høvisk, slik det passer seg ved hoffet.
Narren – Nye fortellinger
Nå vokser byene frem der markedsplassen, tinget, kirken og ølhuset blir sentrale møtesteder for å høre fortellinger, sagn og nyheter. Historier om helgener, riddere og fabeldyr er oppdragelse og underholdning på samme tid. Det skrevne ord får nå større betydning, men muntlig historiefortelling lever videre i narrens ånd.
I kirken brukes bilder for å vise den rette måten å leve på. Samtidig risser fortsatt folk runer på pinner og bein for å dele vitser og sladder, eller be om hjelp fra Gud.
Tingelstad-frontalet
Tingelstad-frontalet er et panelmaleri som smykket forsiden av alteret i Tingelstad kirke på Hadeland. Det er datert til perioden mellom 1275–1300, og er blant Nord-Europas tidlige eksempler på oljemaleri. Se det i utstillingen NOREGR – fortellinger fra middelalderen.
Dette panelmaleriet smykket forsiden av alteret i kirken. Det ble malt i årene 1275 til 1300. Det kalles et frontale på grunn av dets plassering på fremsiden av alteret. Originalen kommer fra St. Petri, Tingelstad gamle kirke på Hadeland.
Originalen bærer i dag preg av sine mer enn 700 år, da forgyllingen og fargene har endret seg, og bakgrunnen som i sin tid reflekterte lyset har mørknet. Den mørke bakgrunnen er laget av sølv som er overmalt med gjennomsiktig, gul lasur. Sølvet har reagert med luft, og derfor skinner ikke dette «imitasjonsgullet» slik det gjorde i middelalderen. En rekonstruert kopi viser hvordan det sannsynligvis så ut da maleriet var helt nytt. Kopien er basert på vitenskapelige undersøkelser av det originale maleriets materialer og maleteknikk.
Motivet
I midten troner himmeldronningen Maria med Jesusbarnet på fanget. Hun er Guds mor og kirkens viktigste helgen. Frukten i hånden hennes er et tegn på fruktbarhet. De er flankert av fem scener fra Jesu barndom:
1.Vi ser bebudelsen, der den unge jomfru Maria får besøk av engelen Gabriel, som forteller henne at hun skal bli med barn. Gabriel begynner med ordene på maleriet: Vær hilset Maria, du som har fått nåde. Bønnen Ave Maria trøstet mange i middelalderen.
2. Maria besøker sin slektning Elisabeth. De omfavner hverandre. Også Elisabeth er gravid. Elisabeth blir mor til døperen Johannes.
3. En engel forteller en gruppe gjetere at det er født en frelser. Engelen snakker til en av gjeterne, mens de andre to ser ut til å tenke over budskapet. Dette skjer da Jesus ble født natt til 25. desember.
4. Tre konger kommer på besøk med gaver til Jesus. En mann med en fjærpenn skriver ned det som skjer. Kongene kommer 6. januar, og det blir en viktig festdag i mange kirker.
5. Maria, Josef og barnet besøker presten i tempelet førti dager etter julenatten. I middelalderen måtte kvinner “renses” etter å ha født et barn. Kirken feiret Marias renselse med lysmesse 2. februar.
