Stadig flere i Europa tar jobb via digitale plattformer som Foodora, Wolt eller Uber. Minst 28 millioner jobber nå på denne måten, men i Norge er det usikkert hvor mange det gjelder. Samtidig er det store forskjeller i kunnskapen om rettigheter blant plattformarbeidere.
Hvem er egentlig matbudet som suser forbi deg på sykkel? Eller personen som dukker opp hjemme hos deg for å vaske, etter du bestite husvask via en app? Plattformarbeid er tema i siste episode av Arbeidslyst, podkasten til Arbeidstilsynet. Seniorrådgiver Gro Ellingsen sier plattformarbeiderne er en variert gruppe:
– Det kan være studenter som ønsker en form for fleksibilitet, og det kan være utenlandske arbeidstakere som kanskje ikke har mulighet til å få annen type arbeid. Eller det kan være utsatte arbeidstakere som ikke er helt klar over hva de har gått til.
Selvstendig næringsdrivende
Mari Jarlsdatter Løvdal, også seniorrådgiver i Arbeidstilsynet, sier mange ikke er klar over at de regnes som selvstendig næringsdrivende når de tar jobb via en plattform:
– Det er helt greit å være selvstendig næringsdrivende, men da driver du ditt eget firma og må ta ansvar for deg selv. Du har ikke en arbeidsgiver som sørger for rettighetene dine, og arbeidsmiljøloven gir deg heller ikke så mye vern. Plattformarbeiderne må være obs på at de selv må ordne med forsikringer, og sette av penger til skatt og pensjon.
– Men hvis det ikke er noe arbeidsgiverforhold her. Hva slags rolle har egentlig Arbeidstilsynet da?
– Vi følger jo tilsyn med at arbeidsmiljøloven overholdes, der det er arbeidsgiver-arbeidstakerforhold. Det har vi ikke her, siden det er snakk om selvstendig næringsdrivende. Men dersom vi kommer på tilsyn, så kan vi faktisk skjære igjennom og si at dette er faktisk en arbeidstaker, og ikke en selvstendig næringsdrivende i realiteten, sier Ellingsen.
Setter pris på friheten
På gata i Trondheim treffer vi på flere plattformarbeidere. En av de syklende matbudene vi snakket med, sier det beste med jobben er å være ute og få trent mens han får betalt for det.
– Men noe av det mest utfordrende er mangelen på fast struktur. Som frilanser har jeg heller ikke så mange rettigheter, og det syns jeg er ulempen med denne måten å jobbe på.
Sårbar gruppe
Løvdal sier dette budet er godt orientert om rettigheter han har eller ikke har. Hun er mer bekymra for de som ikke vet at de er ansatt via enkeltpersonforetak som selvstendig næringsdrivende. Dette kan være en sårbar gruppe:
– For eksempel dette med stillingsvern. Er du arbeidstaker, har vi masse regler om hva som skal til før du kan miste jobben. Som selvstendig næringsdrivende er det nok at du blir deaktivert i appen. Du trenger ikke å ha snakket med noen engang, så det er utrolig sårbart.
– Burde vi ha dårlig samvittighet når vi bruker disse appene?
– Nei, jeg syns ikke vi skal ha dårlig samvittighet. Men vi er jo veldig opptatt av at kundene også skal vite hva dette er, og hva slags makt har vi som kunder. For det kan jo faktisk resultere i at en arbeider som får en dårlig tilbakemelding kan ende opp med å miste sitt engasjement på den plattformen. Men vi skal ikke ha dårlig samvittighet, for dette er en lovlig ordning, avslutter Ellingsen.