Ofte kan psykiske lidelser handle om psykisk forsvar, såkalte forsvarsmekanismer. Vi tok en prat om dette fenomenet med psykoanalytiker og spesialist i psykiatri, Svein Haugsgjerd, som regnes som en av landets mest anerkjente og erfarne fagpersoner innen psykiatri.
Tekst: Rune Langnes
Mistet noen du er glad i? Opplevd mobbing? Eller kanskje du har hatt en vond barndom? Vonde tanker, følelser og minner som kan være vanskelige å forholde seg til.
Det kan være mange grunner til ubehag. Derfor har vi et psykisk forsvar. Flere ulike mestringsstrategier for å reagere, takle påkjenninger eller håndtere det vonde på.
Det var psykoanalytikeren Sigmund Freud som først introduserte tesen om et psykisk forsvar. Noe som er sentralt i hans psykoanalyse. Dette har gyldighet fortsatt, men er også utviklet videre.
I boken “Defense mechanism rating scales” (1989) beskriver Christopher Perry nærmere 30 ulike forsvarsmekanismer. Det psykiske immunforsvaret er til for å beskytte oss. Men det kan også virke destruktivt og bidra til at vi blir stående fast. Og da får vi ikke bearbeidet det egentlige problemet, og således kommet oss videre. Alle bruker vi mer eller mindre slike strategier i hverdagen. De er imidlertid mer fremtredende ved psykiske problemer. Kanskje kjenner du igjen noen av disse fra eget liv? Enten hos deg selv eller andre nær deg.
Lang erfaring
Professor Svein Haugsgjerd har femti års erfaring innen profesjonene psykologi og psykiatri. Blant annet som sjeflege ved Gaustad sykehus. Haugsgjerd har også lang erfaring med psykoterapi. For ikke å glemme at han har skrevet flere bøker med temaer innen sitt fagfelt. I 2023 ga han ut boken “Galskapens gåter” på Hertervig Forlag. Vi tok en en prat med han om psykisk forsvar på hans kontor i Oslo sentrum.
Mye er ubevisst i oss
-Hva menes egentlig med psykisk forsvar, og hvor stammer begrepet fra?
-Det er et gammelt begrep som stammer fra Freud. Mange mentale prosesser er vi ikke oss helt bevisst. Og tesen om det ubevisste står seg godt også i dag, ikke bare på Freuds tid. Vi har mange private fornemmelser som vi holder for oss selv. Det kan for eksempel være tanker, impulser og ønsker vi holder borte fra bevisstheten, forklarer Haugsgjerd.
-Går det an å si at vi dermed holder psykisk ubehag på avstand?
-Ja, så absolutt!
-Er forsvarsmekanismer noe som ofte kjennetegner psykiske lidelser som nevroser og psykoser?
-Ja, til en viss grad. Man kan eksempelvis si at en psykose kan være et slags psykisk forsvar mot noe som oppleves veldig smertefullt. Men det er også slik at en psykose kan oppleves som smertefull i seg selv.
Psykisk forsvar har mange former
Det er mange former for psykisk forsvar. Og den erfarne spesialisten i psykiatri trekker frem eksempler på kjente forsvarsstrategier som fortrenging, projeksjon, splitting samt sublimering. Og nevner den britiske psykoanalytikeren Melanie Klein. Hennes barnestudier har fått stor innflytelse innen psykologien. En sentral teori er at mennesket ikke først og fremst drives av instinkter, men derimot for behov for tilknytning og relasjoner. Ifølge Klein forstår ikke små barn at et menneske, for eksempel moren, kan ha både gode og dårlige sider. Det blir et enten eller. Noe lignende kan man se hos voksne mennesker med et umodent psykisk forsvar. De betrakter andre mennesker, eller verden omkring seg, som enten god eller ond. Denne forsvarsmekanismen kalles splitting innen psykologien.
Arv eller miljø?
-Født sånn eller blitt sånn?
-Barn fødes med litt forskjellig personlighet. Noen mer robuste, mens andre er mer sårbare i utgangspunktet. Forsvarsmekanismer er sterkere og mer fremtredende hos enkelte. Det ser man for eksempel hos barn som er vitne til krig. Traumatiske opplevelser kan resultere i at en trekker seg helt inn i seg selv. Slik holdes virkeligheten borte. Noe som er et tydelig eksempel på psykisk forsvar, sier Haugsgjerd.
-En verdenskjent psykoanalytiker skrev i en av sine bøker at det er ikke psykiske lidelser som er problemet, men forsvaret mot dem. Kan man si målet med terapi er å bryte ned, eller igjennom, det psykiske forsvaret? Er det veien til oss selv?
-Ja, til dels er det akkurat sånn i terapi. Man må gjennom pasientens forsvar for å komme nærmere det de sliter med. Og ofte kan pasienter tillegge behandleren ulike egenskaper. Men i dag tenker vi at terapeuten ikke skal være så på med å nødvendigvis forklare årsaker, og komme med alle svarene. Derimot er det viktig at pasienten skal finne en mening selv.
Sorgprosess over eget liv
-Hva blir egentlig terapeutens rolle da?
-Som fagperson bruker man rett og slett sin egen erfaring som redskap. En god behandling slik jeg ser det, er en god felles opplevelse, tross vanskelige følelser. Psykoterapi kan beskrives som en langvarig sorgprosess over vanskeligheter i eget liv. Ordene er viktig. Det er viktig å ha noen å snakke med. En relasjon preget av empati og tillit. Men det vil ofte være grader av lindring og tilfriskning. Kan nevne boken Underteksten av Siri Gullestad og Bjørn Killingmo. Den gir innblikk i psykoanalytisk teori og terapi.
Selv om samtaleterapi har vært sentralt for Svein Haugsgjerd gjennom et langt yrkesliv innen psykiatrien, mener han han at det med fordel kan suppleres med andre aktiviteter som kunst. På Gaustad sykehus hvor han jobbet i flere år, var det arbeidsstue, kafe og en rekke tilbud som pasientene synes var verdifulle. Og forstår jeg den erfarne spesialisten i psykiatri rett, så handler mye om hvordan vi møter og bearbeider våre livserfaringer.
