– Ukrainas motstand inspirerer: Kampen mellom David og Goliat

Foran Stortinget ble det arrangert en markering til minne om den tredje årsdagen for den fullskala krigen i Ukraina. Hundrevis av mennesker samlet seg til støtte for Ukraina, til tross for regnet.

De kom sammen for å uttrykke sin støtte til Ukraina og minne verden på at krigen fortsatt pågår.

I luften nær parlamentet flagret titalls blå-gule flagg. Grått himmel, regn og vind. Været skremte ikke de som kom. Noen søkte ly under paraplyene, andre sto ute i regnet med hette på hodet.

Folk holdt plakater med påskrifter som «Stand with Ukraine», «Russia is a terrorist state», «Stop the war».

På demonstrasjonen talte politikere, aktivister og frivillige. De understreket viktigheten av internasjonal støtte og behovet for å styrke hjelpen til Ukraina.

Ordene ble fremført med emosjonelt engasjement – man snakket om tap, kamp og tro på seier.
Folk hevet slagord som ropte etter rettferdighet og støtte til ukrainerne.

Deltakerne minnet de falne med ett minutts stillhet og sang Ukrainas nasjonalsang.

Etter markeringen ved parlamentet dro en del av deltakerne i en fakkelmarsj til Russlands ambassade.

Underveis ropte folk «Slava Ukraini – Heroiam Slava».

Flammene skalv, men sluknet ikke.

Ved ambassaden krevde folk at den brutale krigen måtte stoppe.

Selv langt hjemmefra fortsetter ukrainerne kampen, og nordmennene står ved deres side.

Kjellaug Mæland: – Ukraina har tvunget Europa til å stå samlet

– Vi her for å vise solidaritet med Ukraina. Særlig med tanke på de siste ukers hendelser med Trump. For å vise at vi støtter Ukraina.

Kanskje det som har gjort størst inntrykk er bildene av de ukrainske soldatene som forsvarte seg mot de russiske styrkene i starten av krigen. De sto imot en mye sterkere fiende, og klarte å presse russerne tilbake. Det var som en kamp mellom David og Goliat. Det var veldig inspirerende å se.

Ukraina har tvunget Europa til å stå mye mer samlet. Folk har blitt mer åpne om å uttrykke sin støtte til Ukraina. Mange som før ikke ville uttalt seg om Putin og krigen, har nå tatt standpunkt. Flere mennesker tør å vise støtte offentlig, og det har forandret mye.

 Åsmund Lavik: – Norge kan gjøre mer

Ukraina ofrer veldig mye, og for oss er det veldig viktig. Jeg tror kanskje vi ikke alltid har tenkt på hvor mye det betyr for vår frihet og sikkerhet. Jeg syns det minste vi kan gjøre er å stille opp her i dag.

Norge støttet Ukraina i løpet av de tre årene. Det har vært betydelig, men jeg syns ikke det er nok i forhold til det som trengs. Hvis USA reduserer sin støtte, så er det enda viktigere at vi gjør mer. Vi har masse penger i Norge, vi har oljeressurser, så vi kan gjøre mer.

Det mest minneverdige er kanskje bildet av de ukrainske soldatene på øya, da de nektet å overgi seg til den russiske marinen. De sa «fuck you» til russerne. Det var helt i starten av krigen, og de viste utrolig mot og vilje til å kjempe. Det har satt seg veldig i minnet mitt. Og at de fremdeles holder ut etter tre år, det er imponerende.

Les mer: Aksjoner til støtte for Ukraina vil bli holdt i hele Norge: – Vi har ingen rett til å tie

Olena Puzyrova: – Nå vet vi prisen på fred og frihet

– Jeg er fra den venstre bredden av Kherson-regionen. Den 24. februar 2022 hørte jeg eksplosjoner – russiske styrker gikk inn i byen.

Okkupasjonen begynte, og den varte for vår familie i ett år. Det var et mareritt: tanks på gatene, bevæpnede mennesker. Hvis de fant en ukrainsk app på telefonen til noen, kunne de umiddelbart bli arrestert. Ukrainske bilder og kontakter var forbudt – alt kunne bli en grunn for forfølgelse.

Etter at Kherson ble frigjort, ventet vi på at venstre bredden av Dnipro-elven også skulle bli frigjort, men den er fortsatt under russisk kontroll.

I februar 2023 forlot vår familie det okkuperte området. De russiske styrkene sprengte demningen ved Kakhovka HES. Antonivka-broen, som forbandt Kherson med den venstre bredden av regionen, er heller ikke brukbar. Vi vet ikke om vi noen gang vil kunne returnere til vårt hjem.

Jeg har tre sønner. Den eldste kjempet og ble såret i Luhansk-regionen. Vi støtter de ukrainske soldatene, for hver donasjon er et bidrag til vår seier.

Jeg er takknemlig til Norge for beskyttelsen, men jeg lever i håpet om at jeg en dag vil komme tilbake hjem. Ukraina vil gjenoppstå og bli sterkere. Nå vet vi prisen på fred og frihet.

Ivar Mikkelsen: – Ukraina har blitt mer enn bare et land

– Jeg bestemmer meg for å komme til denne demonstrasjonen fordi det er det riktige å gjøre. For å vise støtte til Ukraina og kampen mot fascisten Putin.

Norge kunne ha gitt mer. Vi har gitt penger, vi har gitt jagerfly og ammunisjon. Men vi er som nasjon ett av de få landene som har tjent penger på krigen. Jeg synes vi kunne ha gitt mer.

Det har blitt mye mer kjent med både Ukraina og flere ukrainere. Før var det bare et land. Vi visste litt om revolusjonen, spesielt fra 2014, men nå har det blitt mye mer kjent med hvordan landet er, byene og ikke minst krigshendelsene.

Frigjøringen av områder som Kherson, Kharkiv og Kyiv-regionen, og bildene fra kampene. Det har gjort stort inntrykk på meg, spesielt hvordan ukrainerne har kjempet og hvordan de har stått på. Og det har også gitt sterke inntrykk å se filmer av norske våpen i bruk i Ukraina. Det har vært veldig stort for meg, for vi hadde ikke ventet at norske våpen skulle brukes der.

Jeg tror ærlig talt at Ukraina har beskyttet Europa.

Valentyna: – Hjertet mitt er delt i to

– I dag falt en Shahed-bombe rett ved huset mitt i Sumy. Akkurat nå, mens vi snakker. Naboene mine skrev nettopp.

Min historie om evakueringen er en av tusen. I mars 2022 omringet Sumy den første «grønne korridoren». Da evakuerte de utenlandske studentene og barna fra barnehjem. Man kunne bli med i biler. Og vi dro. Datteren min tvang oss til å dra.

I Norge fant vi ly og får hjelp. Men halvparten av familien min er i Ukraina. Hjertet mitt er delt i to, jeg er hele tiden i tanker.

Kristian og Eva Jacobsen: – Vi trenger mer støtte til Ukraina

– Vi støtter fra hjertet. Vi har støttet hele veien. Vi har donert penger og blitt kjent med folk. Det går bra. Alt for en god sak.

Norge har støttet Ukraina i løpet av disse tre årene, men for lite. Det må bli mer. Både penger og våpen.

Vi innser at Russland og Putin ikke er til å stole på. Vi har tro på at Ukraina kommer til å bli sterkere.

Nina Kostiuk: – Takket være soldatene kan jeg si disse ordene

– Jeg kommer fra Vest-Ukraina, og i 2023 kom jeg til Norge, hvor livet mitt endret seg dramatisk etter krigens begynnelse.

24. februar ble en dato som symboliserer vår standhaftighet for meg. Ukraina har vist at vi er en sterk nasjon som fortjener støtte. De sa at vi ikke ville stå imot, men vi beviste det motsatte.

Til tross for avstanden mister jeg ikke forbindelsen med Ukraina. Jeg deltar i daglige protestaksjoner ved det norske parlamentet fordi vi ikke kan la verden glemme om krigen. Hver dag høres vår stemme. Det spiller ingen rolle hvor mange som kommer, det viktigste er at vi er der.

Hver dag er tankene mine hos mine kjære. Min bror er i russisk fangenskap, og mannen til søsteren min er ved fronten. Hver eneste av oss har blitt berørt av denne krigen.

Først vil jeg si til våre soldater: «Takk». For det er kun takket være dere at jeg kan si disse ordene.

Solidaritetsarrangementer ble holdt på over 20 steder i Norge.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger er det nesten 7 millioner ukrainske flyktninger verden over.